| Skolenettet | Tema morsmål |
 |
DET NORSKE LEXIN-PROSJEKTETDet norske LEXIN-prosjektet tar utgangspunkt i en svensk ordboksserie med samme navn. LEXIN-ordbøkene er utviklet spesielt for innvandrere med liten eller ingen erfaring i bruk av ordbøker eller andre språklige hjelpemidler. I Sverige er LEXIN-ordbøkene oversatt til rundt 20 språk og utgis i både trykte og elektroniske utgaver. Siden høsten 1996 har Uni Digital på oppdrag fra Kirke-, undervisnings- og forskningsdepartementet, Læringssenteret (fra 1999) og Utdanningsdirektoratet (siden 2004) arbeidet med å utvikle tilsvarende ordbøker for norske forhold.
Teknisk tilrettelegging for Internett og utvikling av brukergrensesnittet med interaktive koblinger mellom ord og illustrasjoner er utført av LEXIN-prosjektet ved Uni Digital. HVA ER SPESIELT MED LEXIN?Målgruppen for LEXIN-ordbøkene er innvandrere og flyktninger. Ordbøkene er illustrerte, oversiktlige og enkle å bruke, noe som gjør at også personer med svært begrensede leseferdigheter kan ha nytte av dem. Utvalget av oppslagsord er direkte relatert til målgruppens behov. I tillegg til dagligdagse ord er det tatt med samfunnsord og andre ord og uttrykk som man bør kjenne til for å kunne orientere seg i det norske samfunnet. Rundt 2700 ord er illustrert. Illustrasjonene er delt inn i 33 emneområder med titler som «Familie og slekt», «Kroppen vår utvendig», «Kroppen vår innvendig», «Post og bank» og «Skole og utdanning». All informasjon om et oppslagsord er plassert i selve ordboksoppslaget, som blant annet opplysninger om ordklasse, forklaring, eksempler (blant annet fraser, sammensetninger, avledninger og idiomer med enkle forklaringer), de mest brukte bøyningsformene i fullt utskrevet form samt uttaleopplysninger uten spesialtegn. Alt dette er med på å gjøre LEXIN-ordbøkene enklere å bruke enn tradisjonelle ordbøker. BAKGRUNNI Sverige tok Den svenske Skolöverstyrelsen (SÖ) i 1979 initiativ til å starte et forsknings- og utviklingsprosjekt med den hensikt å utvikle ordbøker som egnet seg for svenskundervisning for innvandrere. Bakgrunnen for dette var den svenske Riksdagens beslutning om at det svenske samfunnet skulle arbeide for aktiv tospråklighet og forbedre svenskopplæringen for innvandrere. Prosjektet fikk navnet Språklexicon för invandrare (LEX-IN) og ble gjennomført i samarbeid med Statens institut för läromedel (SIL) og Statens invandrarverk (SIV). Det grunnleggende utviklingsarbeidet ble avsluttet i 1984. Etter dette overtok SIV hovedansvaret for LEXIN, og siden 1991 har ansvaret ligget hos Skolverket. De svenske ordbøkene blir utgitt i ulike størrelser; MINI (ca. 5 000 ord), MIDI (ca. 8 000 ord), STORA (ca. 17 000 ord) og MAXI (ca. 30 000 ord). Svensk LEXINs hjemmeside: http://lexin.nada.kth.se/NORDISK SAMARBEIDTidlig på 1990-tallet fikk alle nordiske land et tilbud fra den svenske stat om å disponere den svenske LEXIN-databasen vederlagsfritt, for utvikling av sine egne LEXIN-ordbøker. Det kongelige kirke-, utdannings- og forskningsdepartementet (KUF) var oppdragsgiver da det norske prosjektet ble satt i gang ved Uni Digital høsten 1996. I pilotprosjektet ble det svenske ordboksunderlaget for MINI-utvalget overført til norsk. Året etter startet et tilsvarende arbeid med STORA-utvalget, og dette arbeidet pågikk til slutten av 1998. I 1999 overdro KUF oppdragsgiverfunksjonen til Nasjonalt Læremiddelsenter (NLS), nå Utdanningsdirektoratet. Samme år ble arbeidet med å overføre resten av det svenske ordboksunderlaget fullført. Den norske LEXIN-basen inneholder i dag rundt 36 000 ord (tallet baseres på oppslagsord, sammensetninger og avledninger). Kompleksiteten i prosjektet gjorde det nødvendig med en databaseapplikasjon med spesielt gode søke- og redigeringsmuligheter. Det ble derfor utviklet en skreddersydd applikasjon ved Uni Digital i samarbeid mellom programmerere og leksikografer; Termbase. Termbase er en forutsetning for å kunne håndtere den store og sammensatte datamengden på en rasjonell måte. Prosjektgruppen ved Uni Digital har også utviklet et nytt og pedagogisk brukergrensesnitt for de elektroniske ordbøkene med interaktive lenker mellom ord og bilder. Det som kanskje i særlig grad karakteriserer dette ordboksprosjektet, er at det er selve kildespråksunderlaget som har blitt overført fra svensk til norsk. Dette ble gjort fortløpende mens alle ordboksartiklene i den svenske LEXIN-basen ble analysert. Samtlige ekvivalenser som ble påvist mellom de ulike informasjonsfeltene i de svenske og de norske ordbokspostene, ble kartlagt og etablert. Slik opprettet vi elektroniske koblinger mellom det norskspråklige ordboksunderlaget og de svenske oversettelsene til rundt 20 målspråk. Rundt 80 prosent av det svenske ordboksunderlaget kunne overføres til norsk på denne måten. Det innebærer at oversettelsesarbeidet fra norsk til de ulike målspråkene i svensk LEXIN kan gjøres betydelig raskere enn det som ellers ville vært mulig. I 2001 avsluttet vi et pilotprosjekt med generering av en norsk—engelsk ordbok på grunnlag av de svensk—engelske oversettelsene fra det svenske prosjektet. En islandsk LEXIN-gruppe ved universitetet i Reykjavik har siden 2001 arbeidet med å lage en islandsk—engelsk ordbok på tilsvarende måte. Det islandske prosjektet bruker Termbase i arbeidet. Dansk LEXINs hjemmeside: http://lexin.vhostip5.isop.net.uni-c.dk/Islandsk LEXINs hjemmeside: Se velkomstsiden for norsk LEXIN for oppdatert informasjon om prosjektet og om tilgjengelige og planlagte norske LEXIN-ordbøker. Kontakt gjerne prosjektgruppen for nærmere informasjon. |
| Utdanningsdirektoratet, Uni Digital 2010. | Utskriftsvennlig versjon |